Bakgrunn og historie

Bakgrunn

I den senere tid har det vært mye fokus på toppidrettsutøvere om ikke har noe å falle tilbake på når karrieren er over. For å bli toppidrettsutøver viser all erfaring at det betinger mange hundre timers trening og konkurranse hvert år i mange år. For mange starter de store treningsmengdene allerede i 12-13 års alder og for de fleste i en alder av 15-16 år. Teorien tilsier en samlet treningsmengde på rundt 10 000 timer før toppen nås og da sier det seg selv at utøveren starter tidlig. De færreste fokuserer på annet enn idretten sin og den ”sivile” karrieren blir taperen.

I denne alderen tror de fleste ungdommer at de vil bli best i verden. Vurderingen av egne muligheter er ganske urealistiske, men like full førende for valg og handlinger.

Ishockey er ikke annerledes enn andre idretter. Våre spillere tror at de vil ende opp i NHL som profesjonelle med skyhøye lønninger og har få tanker om alternativene. På dagens landslag er det spillere som ikke har gjennomført videregående skole eller med karakterer fra vgs. som i praksis lukker for alle valg foruten ufaglærte yrker.

Det er bekymringsfullt at samfunnet på denne måten går glipp av mange talenter og mange dyktige medarbeidere. I motsetning til dagens ungdom blir det stilt knallharde krav til toppidrettsutøvere. Lagidrettsutøveren for eksempel er vant med å jobbe hardt for å nå sine mål, de er vant med å jobbe i team og prestere godt under press. De er vant med å tåle motgang og de er vant med å sette fellesskapets behov foran egne. Toppidrettsutøvere lærer en del kvaliteter som er mangelvare i det moderne Norge.  I motsetning til andre kulturer har vi vært lite flinke til å verdsette disse kvalitetene, og også omsette de til merverdi i samfunnet og i yrkeslivet. Ofte fordi den allmennfaglige siden ved toppidrettsutøveren har vært mangelfullt ivaretatt av utøveren selv.

I Trondheim og Trøndelag har ishockeyen selv grepet tak i problemet og satt i gang flere tiltak for å ”tvinge” topputøveren gjennom et løp hvor målet er utdannelse for alle utøvere.

Historie

Fra 2006 har vi hatt ishockey valgfag på idrettslinja ved Strinda vgs. Tilbudet var/er også åpent for elever ved Charlottenlund vgs. slik at elever som valgte yrkesfag også skulle kunne følge ishockeyundervisningen. De private tilbudene, som NTG og Wang, tilbyr ikke yrkesfaglig studiekombinasjon.

Fra 2008 fikk vi, i samarbeid med Olympiatoppen i Midt-Norge og Sør-Trøndelag Fylkeskommune, etablert såkalt spisset toppidrett ishockey. Det betyr at antall undervisningstimer i ishockey økte fra 5 til 12 timer per uke og at elevene kan/skal bruke ett år ekstra på videregående skole. Fra da av har vi hatt et fullverdig tilbud for elevene og som har kunnet konkurrere med de private tilbudene ishockeymessig.

I 2016 ble «Trønderstigen» re-etablert gjennom Nidaros Ishoceyklubb som byens topplag på seniornivå og Nidaros Ishockeyklubb Junior Elite som byens elitelag på juniorside,.

Den allmennfaglige delen ved de private tilbudene har vært ganske mangelfull.  I 15 – 20 år har Trøndelag sendt spillere til NTG først og fremst Lillehammer. De færreste av disse har begynt med høyere utdanning og de få som har begynt har vært nødt til å ta opp flere fag. Det var derfor allerede fra 2006 viktig for oss å kunne tilby ishockey i samarbeid med det offentlige undervisningstilbudet slik at våre elever var sikret en fullverdig videregående skole.

Siden Charlottenlund vgs. og andre yrkesfaglige vgs. ikke har idrettslinje, har Charlottenlund vgs. måtte legge til rette for disse elvene og elevene har fått godkjent ishockey som eget fag. Det er ingen andre tilbud om å kombinere ishockey med spisset toppidrett for yrkesfaglig utdanning og Charlottenlund vgs. har gjort en betydelig innsats for å legge til rette for tilbudet. Begge skolene (Strinda og Charlottenlund) gir elevene fra ishockey det beste skussmål.

Tilbudet om idretssfag (studiespesialisering), elektrofag og byggfag blir betraktet som et av de beste i Norge. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har bidratt vesentlig med tilrettelegging og viser stor vilje til fortsatt utvikling av det. Lokalt er vi sikre på at det ikke finnes noe som er bedre i og med kvaliteten på og bredden i det allmennfaglige og yrkesfaglige tilbudet i tillegg til det ishockeymessige (5 og 12 timer).